29. januar - tilbake i Australia

Hei,

For to dager siden kom vi hjem til Australia. Det føltes fantastisk. Siden varmen der borte i Vanuatu var så varm, og det var ikke air condition. Vi måtte vente ekstra lenge på flyplassen fordi noen fra Australia kom dit for å sjekke om det var trygt for flyene å lette. Flyplassen er så ødelagt at de må feie den hver dag med kost. Det var veldig varmt på flyplassen og ingen air condition. I taket var det kanskje 40 vifter, men bare tre virket.

To dager før vi reiste hjem så gikk vi i regnskogen og gikk opp noen trapper. Vi møtte bare en  edderkopp og ingen slanger, men vi badet. Det var fisk i vannet, så jeg klarte å fange noen få. Men de var så små og det var så mange, at det var så lett å fange de at det var vanlig å klare og fange de. Når jeg satt med føttene i vannet, spiste fiskene død hud og gjorde alt sammen bedre. Jeg var solbrent og jeg måtte bruke et palmeblad som paraply for å få skygge mens vi gikk. En mann som heter Ronaldo gikk sammen med oss. Pappa måtte bære Vegard hele veien opp og veien ned, det var sikkert kjempeslitsomt. Jeg badet i fossen da vi kom frem. Det var iskaldt vann, men jeg frøs ikke så mye siden det var varmt i lufta. Det var veldig dypt vann, jeg kunne ikke nå bunnen. Det var et veldig høyt sted å hoppe fra, et litt mindre, og det minste. Det var sånn som i et badeland. Jeg hoppet fra det mellomste, det var litt høyt, men det var fortsatt veldig gøy.

Edderkoppen som vi så hadde skikkelig kule farger og skikkelig kult spinn. Det var også mange røde øyenstikkere der.

Mannen som fulgte oss opp jobbet veldig hardt, men tjente veldig lite. Bare 60 kroner hver dag. Vi ga han ekstra penger.

Dagen før vi skulle reise hjem, kom en dame fra en fattig landsby og hentet oss. Vi hadde blitt invitert til å få se hvordan de hadde det i landsbyen sin. Landbyen heter Black Sands Village – det betyr svart sand landsby. Den ligger ved sjøen der stranda har mange svarte sandkorn fra vulkaner i seg – så sanda var kjempevarm og vond å gå på.

Veien i landsbyen var veldig humpete og dårlig, og det var litt dumt for når jeg skulle se ut vinduet så fikk jeg litt vondt, men det gikk bra. Så kom vi til landsbyen, og det var mange barn som kom bort til oss og hilste. Når jeg kom ut av bilen så var det mange som hilste på meg, men da så jeg at noen sparket en hund, sånn at den fikk veldig vondt. De vet sikkert ikke hvor vondt det er, og har sikkert ikke lært hvordan de skal være mot dyrene.

Elaine het damen som hentet oss på hotellet. Hun gikk sammen med oss og viste oss mange ting i landsbyen. Det var hunder overalt, og noen søte, små valper. Jeg fikk holde valpene og det var kjempegøy, og de var så søte at jeg holdt på å få hjertestans. Dere skal få se bilder av dem. Det var en hund som hoppet oppå meg. Det var veldig koselig, også ville den danse med meg, men så var det en annen hund som var sjalu og den sa til den at den ikke kunne gjøre det, og derfor så stoppet den, og det synes jeg var dumt fordi jeg syntes det var gøy og koselig og hyggelig at den hoppet opp på meg.

Kjøkkenet til Elaine var helt splitter ødelagt, ikke noe koselig å være i, spindelvev oppi taket, helt mørkt. Å lage mat på et sånt sted hadde jeg dødd av. Stua til Elaine var også splitter ødelagt, men det var finere enn kjøkkenet. Skolen var fin, det var et svært rom, jeg synes de heller skulle ha bodd i skolen, og ikke hatt skole der. Vaskemaskinen i landsbyen var helt helt......det hadde rent vann, men det var litt ekkelt, det var et badekar der de vasket klær, det var skittent.

Dusjen var ute, de hadde en bøtte og hentet vann fra brønnen og tømte det over seg. Det var det de gjorde for å dusje, det var litt rart å se på. De hadde ikke tv, ikke Ipad, ikke noe elektrisk. Barna spilte mye fotball. Ellers måtte de bare finne på ting selv, det var ingen voksne som lekte med de.

Barn som var to år fikk lov til å få kniv, det var litt rart. De kunne ha dødd. Det var svære kniver. Når de var tre år, begynte de å lage mat på bålet. Vi så en liten gutt som var to år, som var alene for å handle ting. Veldig mange hadde bittesmå butikker i husene sine for å tjene litt penger. Alle har små hager med grønnsaker og frukt. De fisker i havet for å få mat. Elaine fortalte at ingen måtte være sultne, for alle delte med de som ikke hadde noe.

Grisen var inne i et langt hull ned, med gjørme. Det hadde vært ulovlig i Norge, men her har de ikke noen sånne regler om det, og det er littegranne dumt. Grisen var sikkert ikke noe glad, og jeg synes skikkelig synd i grisen.

Vi var i landsbyen noen timer, vi badet i sjøen der, og gikk rundt. Også kjørte Elaine oss tilbake til hotellet. Mamma har lyst tilå samle inn penger til landsbyen.

Dere hjemme i Norge må tenke på hvor heldige dere er som slipper å bo i en sånn landsby.

Jeg har bare lyst at verden skal ha det like bra, hvis det var et sted som var fattig så kunne vi for eksempel ødelagt et hotell, så kunne vi brukt delene til å bygge bedre hus i landsbyer. Så kunne alle ha bodd litt trangt, så alle hadde det like bra.

Ha det bra fra Håkon.

(Denne gangen har ikke jeg selv tatt noen av bildene...og datoen på bildene er feil...)

Det var vondt å få sollys på skuldrene og ryggen som var solbrent, selv om jeg hadde skjorten på hele tiden. Det hjalp da Ronaldo skar av et palmeblad så jeg kunne gå i skyggen hele veien. 

vi måtte krysse elva et par ganger på vei opp. Det var veldig lite vann i elva nå, så det var veldig enkelt. 

Vi måtte gå mellom store trær på vei opp til fossen. 

Her er jeg nesten på toppen der fossen er.

Det er ikke så lett å se, men her har jeg fanget noen små fisker. 

Meg foran fossen

Jeg og Elise fanger fisk i en av kulpene

Her er pappa og Vegard på vei opp den siste trappa før vi kom frem til fossen.

Det er veldig fint i regnskogen

Vi kunne bade i alle kulpene i elva, det var mange fine steder å velge mellom.

Pappa og Vegard oppe i elva.

Fossen

Her står jeg, pappa og Vegard i den store kulpen under fossen. Det var kaldere i vannet her enn i lagunen ved hotellet, så Vegard ville ikke nedi. Jeg har noen små fisk i hendene.

Elise og jeg

Jeg chiller :)

Her hjelper Ronaldo meg fra en side til en annen. Det var veldig dypt flere steder, så det var godt å ha med en som var kjent

Ronaldo hoppet fra de høyeste klippene

I lufta

Vegard dyppet bare føttene. Det var så varmt at han bare gikk rundt i badebleia hele tiden mens vi var der. 

Vegard ville egentlig hjem for å sove, så her er han på vei ned trappa. 

Jeg hopper

Jeg hopper

Jeg hopper

De små fiskene spiser på føttene mine :) Det kilte

Her ser dere de små fiskene

Det var godt å få hudbehandling av fiskene

En av de veldig fine røde øyenstikkerne. Kroppen var ca 4-5 cm. lang

Til og med mamma syntes denne edderkoppen var litt kul å se på. Den hadde et veldig rart spinn...edderkoppen er 3,5-4 cm. med beina. Ganske stor..men ikke giftig. 

Her har vi akkurat kommet frem til Black Sands Village. Elaine er damen som har på oransje skjorte. Barna er hennes nieser og nevøer, og en sønn og en datter. 

En annen familie som vi gikk forbi satt og slappet av i skyggen. Det var en varm dag. Det er hunder overalt her. 

Jeg fikk holde de søte små valpene. De var kjempefine!

Jeg og Elise sammen med damen som eide valpene og mange av de voksne hundene. 

Vegard og jeg koste mye med den samme hunden. Den fulgte etter oss hele tiden mens vi var i landsbyen. Det var veldig koselig. 

Slik ser et vanlig hus ut i landsbyen. 

Her er vaskemaskinen som mange familier deler på å bruke. 

Flere hus

Det er ganske vanlig at de minste barna blir ekstra mye plaget. De store guttene sprutet vann på Jamie hele tiden, så hun gråt mye. Hvis de var på land, kløp de henne for at hun skulle gråte. De voksne gjorde ingenting med det. 

Barna her i landsbyen må lære seg å være tøffe, og de må tåle mye. Det er kanskje derfor de voksne ikke kjefter på de store, og ikke trøster Jamie når hun gråter. 

Her smiler hun masse, men en av guttene sparker vann på henne igjen...

Her er hun glad. Hun er bare 3 år, men hun er flink til å svømme. 

Alle er flinke til å leke i vannet. De har ingen tv eller ipad eller leker, så de må hele tiden finne på andre ting å gjøre. Jeg tror kanskje aldri de kjeder seg her. 

Vegard satte seg plutselig på hunden, men den syntes det bare var helt greit. 

Her har vi akkurat badet. 

Denne gutten passet på Vegard nesten hele tiden mens vi var der. Han trillet han rundt, og passet på at han var i skyggen så han ikke skulle bli solbrent. Vi som er lyse i huden tåler mindre sol enn de som er brune. 

Den stakkars grisen som bare bodde nede i et hull alene hele tiden. 

Den fine, snille hunden som ville danse med meg. Jeg skulle gjerne tatt denne hunden med meg hjem til Norge. 

Her er huset til Elaine. 

Kjøkkenet til Elaine. 

Kjøkkenet til Elaine. 

Kjøkkenet til Elaine. 

Kjøkkenet til Elaine. 

Kjøkkenet til Elaine. 

Stua til Elaine. 

Stua til Elaine

Butikken til Elaine

Elise og Elaine og en niese foran kjøkkenet til Elaine. 

Dette er faktisk dusjen som flere i landsbyen bruker. Det er bare en bunn av sement med et sluk i. Her tømmer de vann over seg når de skal dusje. Ingen av barna som bor her har noen gang dusjet i en vanlig, varm dusj...

De dusjer av seg saltvannet etter badet i sjøen

Her er brønnen. De har gravd seg flere meter ned til vannet i bakken, ca 4-5 meter ned. De heiser opp litt og litt vann i en bøtte, og heller det i en stor bøtte som de tar med seg til dusjen. 

Her er grillen til Elaine. 

En liten gutt og pappaen hans hadde vært og fanget fisk til middag. 

Her går de hjem for å lage middag. 

Her er skolen deres. Det er bare ett stort rom. De har bord og stoler, men det er sommerferie her nå, og da bruker de dem et annet sted. 

Skoleklokka er en gammel og tom gasstank som de slår på. 

Det var ikke bare hunder og valper løs i hele landsbyen, det var katter og kattunger der også. Her er vi foran skolen. 

Her er huset til mannen som eier all jorda som landsbyen er på. Han er snill, og alle som bor der får bo der gratis. Det er nok derfor han har et like dårlig hus som alle andre. 

En jente som lurte på hvem vi var. Vi var de eneste som hadde lys hud i hele landsbyen. 

En liten jente på under to år Hun fikk bruke store kniver allerede...men de var ikke skarpe da. 

Her venter barna på å få mat. Det er en dame som steker bananer til dem. 

Ett av barna

To av barna

Her lager damen stekte bananer. De legger de rett på bålet, og banker på dem for å høre om de er ferdig stekt. Det er ikke vanlige bananer som hjemme, disse er tykkere og kortere, og smaker ikke så godt. 

En av guttene bare tuller og er tøff. Han smilte masse etterpå. 

To små tvillingjenter. 

Denne bittelille gutten var alene på en av butikkene for å kjøpe noe. Han så ut som han bare var 2 år. Han så redd ut da vi plutselig kom og tok bilder av ham. Jeg synes han er for liten til å gå rundt helt alene, men i landsbyen er det vanlig. Alle som bor der passer godt på hverandre. Elaine sier at det bor 3000 mennesker der, og at alle oppfører seg fint mot hverandre - for hvis noen barn ikke oppfører seg bra, så får foreldrene alltid vite det.